Hvorfor Kali treffer noe i meg..

Jeg har lenge kjent meg fascinert av hinduistisk symbolikk.

Ikke som religion.

Ikke som tro.

Men som språk for det indre livet, inni meg.

I hinduismen er deities ikke først og fremst guder slik vi forstår det i vestlig tradisjon, men symboler på kvaliteter i mennesket. Arketyper kan du kalle det. Bevissthetstilstander er noe jeg kjenner på. Psykologiske krefter. Indre landskap.

Det som har trukket meg spesielt den siste tiden,

er Kali. (Hun du ser på bildet over)

Ikke fordi hun er vakker.

Ikke fordi hun er mild.

Men fordi hun er ærlig!!!

Hun representerer transformasjon.

Oppløsning av det som ikke lenger er sant i deg.

Død eller drepe gamle identiteter.

Brudd med mønstrene dine.

Sannhet uten filter.

Og kanskje er det nettopp derfor hun treffer noe i meg.

Fordi vi alle går gjennom faser der noe må få slippe før noe nytt kan vokse.

Faser der vi kjenner at vi har vokst ut av gamle roller, livsstrategier og indre kompromisser.

Ikke dramatisk.

Ikke kaotisk.

Bare sant.

Når man studerer bildet av Kali, ser vi ikke en “gudinne” i religiøs forstand. Bildet du ser ...er et symbol på et indre landskap.

Den mørke huden representerer ikke mørke som ondskap, men mørke som rom (space), stillhet og uendelighet. Det som ikke har form. Det som rommer alt.

De intense øynene og den utstrakte tungen handler ikke om hun er aggressiv, men om rå tilstedeværelse, instinkt og sannhet uten at hun tar på seg sosial maske. Tungen ute handler om bevisstgjøring. I mytologien er det øyeblikket hun innser sin egen kraft og stopper seg selv. Et symbol på selvinnsikt midt i transformasjon.

Sverdet hun bærer symboliserer evnen til å skjære gjennom illusjon.

Hodet hun holder representerer ikke fysisk vold, men egoet .. gamle identiteter, roller, selvbilde vi har levd gjennom.

Skålen hun holder i hånden, representerer rommet som oppstår etter at noe er sluppet.

Ikke tomhet som mangel.

Men tomhet som mulighet.

Et åpent rom.

Et mellomrom.

Et sted der noe nytt kan få plass.

Når det gamle slipper, oppstår det et plass.

Og det rommet må kunne holdes, uten å fylles for raskt.

Halskjedene av hodeskaller hun har på seg, er et bilde på alt vi har vært, men ikke lenger er.

Alt vi har vokst ut av.

Alt vi har lagt bak oss.

Shiva som er under henne, representerer ren bevissthet, stillhet, tomhet, observasjon.

Kali representerer energi, bevegelse, livskraft, handling.

Når hun står på Shiva, betyr det ikke dominanse.

Det betyr:

Energi uten bevissthet = kaos

Bevissthet uten energi = passivitet

Sammen = skapelse

Symbolet er balansen mellom stillhet og kraft.

Kali representerer energi, kraft og livsbevegelse.

Sammen symboliserer de balansen mellom stillhet og handling, mellom bevissthet og kraft, mellom ro og transformasjon.

Dette bildet handler ikke om destruksjon.

Det handler om transformasjon.

Ikke om å ødelegge.

Men om å slippe det som er ferdig.

Om å la gamle mønstre som er i deg dø ...når de ikke lenger er sanne.

Om å gi plass til noe nytt ...ved å være villig til å gi slipp.

Kali er ikke kaos.

Hun er klarhet.

Hun er ikke vold.

Men sannhet.

Kali er ikke ødeleggelse.

Men frigjøring.

Ikke for å bli noen ny.

Men for å komme hjem i det som allerede er sant.