Svādhyāya .. kunsten å kunne studere seg selv..

Foto : Pinterest

Svādhyāya ... tør du å se seg selv... på ekte ??

Yoga kan lære oss utrolig mye om kroppen.

Vi oppdager hvor vi er sterke, hvor vi er litt stive, hvor vi pusher kanskje litt vell mye, og hvor vi helst vil slippe unna.

Men etter hvert begynner praksisen å vise oss noe annet også.

Den begynner å vise flere sider av deg selv..

Ikke den versjonen av oss selv vi gjerne vil være... Ikke historien vi forteller andre hvem vi er. Men de små reaksjonene, tankene og mønstrene som faktisk følger oss gjennom livet og hverdagen vår..

Det er her Svādhyāya blir interessant.

Svādhyāya er en av niyamaene i Yoga Sutra og oversettes ofte som selvstudium, studere deg selv.. Tradisjonelt betyr det også studier av yogiske og spirituelle tekster.

For meg blir Svādhyāya virkelig levende når jeg lar det fungere som et speil.

Ikke et speil som forteller meg om jeg er bra eller dårlig.

Bare et speil som lar meg se.

Og det krever faktisk litt mot.

Hva skjer hvis du bare observerer det som skjer?

Svādhyāya handler ikke om å analysere seg selv i stykker … for seriøst, det høres bare slitsomt ut..

Det handler mer om å legge merke til.

Hva skjer i meg akkurat nå?

Hvorfor ble jeg så irritert?

Hvorfor trenger jeg så veldig å forsvare meg her?

Hvorfor dukker akkurat denne tanken opp igjen og igjen...og igjen?

Hvorfor blir jeg urolig hver gang jeg ikke har kontroll?

Plutselig blir livet selv en del av yogapraksisen.

For mønstrene våre viser seg ofte.

I køen på butikken.

I en samtale med partneren vår.

Når noen kritiserer oss.

Når vi sammenligner oss med andre.

Når planene våre endres.

Når vi føler oss oversett.

Og kanskje aller tydeligst når ting ikke går slik vi hadde tenkt....

Jeg synes dette er superspennende, i det øyeblikket hvor jeg plutselig tar meg selv på fersken :D ...

«Oj Oj Oj .. Der gjorde jeg det igjen.» (Jeg pleier å stryke meg selv på kinnet her)

Der kom behovet for å få rett.

Der begynte jeg å lage en hel historie om noe jeg egentlig ikke vet.

Der reagerte jeg på noe gammelt.. ikke nødvendigvis på det som faktisk skjer nå.

Det er et lite øyeblikk.

Men i yogisk tankesett...er det ganske stort.

For nå ser du kanskje mønsteret.

Da kommer noe vi kaller Vichāra ... som betyr undersøkelse, refleksjon, en oppriktig nysgjerrighet på det som foregår i oss. Noen visuliserer det som å skrelle en løk, og ta av lag..

Ikke som en som en slitsom detektiv på desperat jakt etter alt som er galt.

Men som en åpen, undrende og nysgjerrig undersøkelse...

Hva ligger egentlig under denne reaksjonen?

Er det frykt?

Stolthet?

Et behov for trygghet?

Et ønske om kontroll?

Noe jeg lengter etter?

Eller er det kanskje en gammel forestilling om meg selv som jeg har båret rundt på så lenge at jeg har glemt å spørre om den fortsatt er sann?

Et speil trenger ikke å dømme..

Og her synes jeg Svādhyāya gir oss noe helt avgjørende:

Medfølelse. Forståelse.

For selvinnsikt uten medfølelse kan ganske fort bli selvkritikk.

Og det er jo absolutt ikke frihet.

Vi skal kunne se våre mindre hyggelige sider også ... uten umiddelbart å gå til angrep på oss selv.

«åååh....hmmm..spennende... der er den igjen..»

Det er en ganske annen respons enn:

«Herregud, hvorfor er jeg sånn her?!!?»

Bli med på å prøve ..

Velg ett mønster du har en tendens til å gå inn i, mentalt .. i en eller annen situasjon .. som du kan bli litt nysgjerrig på.

Bare ett.

Ikke bestem deg for at du skal bli kvitt det.

Bare observere det.

Når pleier det å dukke opp?

Hva skjer i kroppen rett før?

Hvilke tanker pleier å følger med?

Hva forsøker du å få ut av det, unngå eller beskytte?

Og kanskje det viktigste:

Hva skjer hvis du ikke gjør det du pleier å gjøre, når dette mønsteret kommer?

Du skal ikke nødvendigvis forandre noe..

Bare se....

For noen ganger begynner forandringen lenge før vi aktivt prøver å skape forandring .Kanskje er det dette Svādhyāya (selvstudie) kan lære oss??

At vi blir litt mer nysgjerrige på historiene vi har laget i hodet og i kroppen vår...

Litt mer villige til å oppdage noe vi ikke har sett før.

Yoga blir da ikke bare en praksis hvor vi forsøker å bli bedre til noe.

Den blir et sted hvor vi lærer å se klarere situasjoner..

Og kanskje er det først når vi virkelig kan se oss selv (på ekte) at vi også oppdager hvor mye frihet vi faktisk har.